Sjømanns Hvile

er navnet på hytta

Oppdatert 04.01.2012

2010

Det var streng kulde utover høsten og deler av vinteren, med resultat at vannavløpet frøs. Avløpet ble tett av frosset avløpsvann. Avløpsrørene ligger åpne under hytta, men de ligger i isoporisolasjon. Årsaken til at det frøs var at vi er forsiktig med bruken av vann. Slipper vi ut et par desiliter i et rør som er sterkt nedkjølt vil vannet bli så nedkjølt at det fryser på vei gjennom rørene. Nye mindre mengder med vann som slippes ut vil også fryse bla fordi det er en del is i rørene, slik at en er i en vond sirkel. Om vi slipper ut mange liter med varmt vann vil det kunne tine opp isen i røret og en får full åpning. Er det meget kaldt må en derfor en gang i mellom slippe ut større mengder med varmt vann for å unngå is i rørene.

2008

Snøras tok ventilasjoneshatten over do. Vi var på hytta helga den 23-24. februar. Det lå en del snø på taket og presset i mot ventilasjonshatten, men den var forsterket til å kunne motstå presset. Søndagsmorgen hørte vi et smell og snøen raste ned fra taket. Ved nærmere sjekk, så viste det at snøen hadde tatt ventilasjonshatten. Skruene som holdt forsterkningen av hatten hadde gått av. Ved montering av ny hatt vil jeg flytte den til nær toppen av mønet for å unngå at dette skal skje igjen.

Ny takhatt er blitt montert. Regner med at den får stå i ro da den sitter på toppen av mønet.

Hyttebygging

Dette er skrevet fortløpende fra da jeg startet byggingen av hytta.

Jeg har startet bygging av hytte.  Tomta ligger i Jamtkneppet hyttefelt i Frolfjellet. Det er midt i Levangers utfartsterreng.  Tomta ligger 70 m fra vei.  Høsten 1996 startet jeg ved å grave meg ned på fjellet der hytta skulle stå.  Flere tonn med torv ble fjernet med spade.

Høsten 1997 støpte jeg 21 stk. pillarer i 20cm spirorør.  Før støyping boret jeg armeringsjern ned i fjellet for å feste pillarene skikkelig til grunnen.

4 august 1998 hadde jeg fått ført fram strøm til tomta og byggingen kunne ta til for fullt.  Jeg har valgt en hyttetype ved navn Trønderstua.  Den leveres som byggesett av Gilstad Sagbruk & Høvleri AS i Levanger.  I stedet for byggesett har jeg valgt å kjøpe materialer for å kutte dette til riktige lengder.   Det ga ca 15% lavere materalkostnader. 

                                    Trønderstua

Areal:     57,4 m2 hytteareal                 3,3 m2 bod              16,8 m2 altaner

Gulvkonstruksjon:    Svill 48x198 mm         Bjelkelag 48x198 mm    Isolasjon 20 cm    Stubbloftplater
                                21x117 mm furugulv

Vegger:                     Reisverk 48x98 mm    12 mm vindtett asfaltplate
                                25xca300 mm villmarkspanel i furu         15x145 tømmerpanel i furu (innvendig)

Takkonstruksjon:    22,5 grader          Takåser 48x198 mm     Limtredrager    115x400 mm   
                               Isolasjon 20 cm    Ranit undertak               Luftlag 48 mm    Stålplater
                               Underloft 12x120 mm rustikk gran

Videre så bygger jeg vindfanget ut, slik at fra inngangsdøra går man rett fram mot boden, til høyere kommer man inn i hytta. Det ga større plass i entreen, samt at vi ikke må kle på oss for å gå på do om natta, da vi slipper å gå ut.

Jeg har gjort noen mindre forandringer på hytta i forhold til tegningen.  Bla. får jeg hems over soverommene.  Denne får nedsenket gulv (60cm) midt etter, for på denne måte å få ståhøyde.  Under nedsenkingen blir det skap. Det monteres også et vindu på gavelveggen for hemsen. Det blir trapp oppp til hemsen. Nederste del av trappen er hengslet og kan slås opp når den ikke er i bruk. Taket i soverom mot hems avsluttes slik at det blir god takhøyde over øverste køyseng. Køysengene har bredde på 120cm, slik at det er plass til et par både over og under.

Jeg har holdt på stort sett alene som snekker.  Min bror, som du ser på bildet, har hjulpet til noen helger i høst.  Jeg har håp om at det skal være så ferdig at vi kan overnatte i hytta i påska. 

Av tabber som er gjort så langt.  Platetaket ble lagt med at venste plate overlapper høyre plate et par steder.  Dette er galt, da det skal være motsatt.   Ranit undertak ble lagt uten tanke på lufting.  Dette måtte rettes opp slik at det ble lufting under Ranit-platene.  Vinduene slår mot underkant av takåser, slik at takåsene må sneies litt av slik at vinduene kan åpnes helt.  Irriterenes tabber som det brukes tid på for å rette opp.

Her har den første snøen kommet før takplatene er på plass

Toppen av pipa, samt delvis ferdig lagt takplater.  Jeg har med hensikt valgt stålplater.  Det er ikke tvil om at torv eller shingel er penere på taket på ei fjellhytte.  Grunnen for at jeg valgte plater var alder.  Jeg kan ikke bygge hytte i en alder av 50 år og bli avhengig av å måtte til fjells for å måke snø av taket.

Det er blitt oktober 99 og hytta begynner å bli ferdig utvendig.  Vil få opp golvbord (bjørk) veggpanel (furu) og takpanel (gran) før snøen legger seg.  Jeg vil da arbeide innvendig i vinter.

Her er hytta i sommdrakt og det neste bildet viser vinterstemning. Som en ser av bildene så er det kommet en del snø.

Dette bildet viser hytta fra vest.  Det er tatt midt i mars. Snøen har skapt et problem. På bildet ser man ventilasjonshatten for lufting av do. Denne ligger langt nede på taket. Dette er en tabbe. Ventilasjonshatten burde vært montert så nært mønet som mulig. Det viser seg snøen presses mot hatten, slik at den er blitt skjev. Dette på trass av jeg har montert en snøfanger ovenfor ventilasjonshatten. Det jeg må gjøre er å montere en "plog", som monteres til hatten og taket. Den får to misjoner, en er at den vil avstive hatten mot taket, to den vil dele snøen slik at den passerer på sidene av hatten når det raser fra taket.

Her er bildet tatt fra øst. Hele langveggen er skjult. Jeg kunne ikke dy meg, måtte gå på ski over hytta. Tror det er mange år til neste gang, da det er sjelden så mye snø i dette området.

Her er dostolen kommet på plass. Det sorte røret er lufting. Vurderer å montere en vifte i røret som koples sammen med lysbryteren. Lufta vil da suges ned gjennom do og sendes opp over tak. Dette bør sikre at det ikke blir lukt fra do i hytta.

Jeg har lagt opp skjult anlegg for strøm. I tillegg har jeg lagt opp skjult anlegg for alarm, da jeg regner med å installere alarm med tiden.. Hele hytta er trukket med plast innvendig, på baksiden av innvendig panel.. Det diskuteres om dette er lurt på ei hytte. Saken er at om ei hytte er kaldere innvendig enn lufta ute, bør den ikke ha plast i veggene. Det kan skape fuktskader. Dette kan skje at etter en kald natt kommer sola opp som varmer hytta på utsida, og skaper høyere temeratur på utsiden enn innsiden. Vår hytte vil ha varme påsatt i den kalde årstid, slik at dette bør ikke bli noe problem for oss, slik at plast trygt kan benyttes.

Ventilasjonshatten jeg monterte over do ble skadet siste vinter.  Det ble lekkasje etter de store mengder snø og is på taket.  Etter den ble montert fikk jeg vite at den burde vært montert øverst på taket, for å unngå slike skader, samt at det ville gi bedre trekk.  Jeg har nå reparert og forsterket den, og håper at den nå vil holde.  Om ikke så flytter jeg den til toppen av taket.  Billdet viser forsterkningen jeg har gjort på ventilen.

For tiden spikrer jeg innvendig panel.  Har litt takpanel igjen å montere, samt noe veggpanel.  Har heller ikke ferdig delingsvegger for soverommene.

Et par bilder som viser noe av hytta pr 25.09.00.

HER KOMMER NOEN BILDER AV FERDIG HYTTE.

Her ser vi oppgang til hemsen (Hulderhiet) er skjult bak et forheng.

Når forhenget er trukket til side ser trappa i oppslått stilling.

Gulvet ble senket med 60 cm, og det blir litt høyt opp til madrassen da.

Jeg måtte lage et stigtrinn foran skapet, for barn og kvinnfolk lettere skulle komme opp i senga.

Her er trappa slått ut i nedre stilling.

Sengbredden på hems er på 120 cm, slik at det kan ligge et par i hver seng.

Jeg har montert alarm i hytta. I tillegg til varsling kan jeg også slå på varme på hytta gjennom alarmen.

Oppvarming

I tillegg til elektriske varmeovner, så er det installert en vedkomfyr på kjøkkenet. Denne ovnen fikk jeg fra min kollega Terje Ofstad. Han hadde kjøpt Trondheim Lokomotiv-personalets ferieheim i Teveldalen. Ovnen hadde tidligere stått på kjøkkenet der, men var lagret i uthuset, da han overtok hytta. Problemet var å få ovnen til Levanger, da ferieheimen lå langt fra vei, men kloss inntil jernbanesporet. Løsningen ble at jeg fikk låne et togType 92 motorvognsett, som den gang sto uvirksom på Storlien noen timer hver dag. Jeg fikk med meg konduktøren og lokføreren og kjørte ned til riksgrensen hvor ferieheimen lå. Deretter var det å få ovnen inn i toget. Det var et tungt løft. Deretter tilbake til Storlien med toget. Ovnen fikk togtransport til Hell hvor jeg hadde bil med henger, og vi fikk løftet ovnen over til hengeren. (Det var andre tider den gangen, slik at dette var mulig. I dag ville det vært nærmest umulig å få dette med tog.)

På stua er en vedovn med glassdør. Vurderte peis, men varmeøkonomi til sa ovn. Det er en Viking Logic som vi er meget fornøyd med.

Vaskerom

Kjøkken

Kjøkkeninnredning er laget av Arvid Hokling i Åsen. Den er i heltre furu.

Har trykkvann i hytta. Det er ikke er lov å legge inn vann, men jeg har en liten vannbeholder i hytta som jeg tømmer vannet i. Fra vannbeholderen får vannpumpa vann til kjøkkenbenk og vaskerom. Syns det er så mye enklere å åpne ei kran for å få vann, selv om det kan være en del søl for å få slått vann over i vannbeholderen.

Tilbake