S/Y ARK MARI

NOR-6839

 Oppdatert: 28.01.2012

Jeg vil oppdatere dennne side etter hvert som jeg reparere eller gjør forbedringer på båten.

Basisopplysninger

Link til tysk side som viser oversikt over eiere av Omega 36.

Les test av Omega 36.

Båten ble kjøpt brukt i 1989.  Den var sjøsatt første gang i 1987. Den har skrognummer 59.  Tidligere hadde den navnet Vilde Vove.  Båten har en skroglengde på 11 m og største bredde på 3,36 m.  Antenna i mastetoppen rager 18,4 m over vannet.   Seilareal er 81 m2.  Motoren er en tresylindret Yanmar GM30F på ca 28 hk. Jeg har lett etter produksjonsnummer og har funnet det etter å eid båten i 23 år. Skrognummeret befinner i styrbords stuerom (se foto).Den røde pilen peker mot nummerplaten.

Lekkasjer

Ved jomfruturen over til Shetland oppdaget vi at båten tok inn noe vann ved hard seiling.  Jeg skulle bruke flere år på å finne lekkasjen.  Fant tidlig ut at det måtte komme fra ankerbrønnen.  Var sikker på at lekkasjen var mellom ankerbrønnen og skroget.  Trodde at vannet som skulle dreneres ut av brønnen kom inn i båten. Det virket som om det var dårlig med tettemasse mellom skroget og brønnen.  Prøvde med mer silicon uten det hjalp.  Satt senere inn ei foring i dreneringshullene for å eliminere lekkasjen.  Etter noen turer på havet oppdaget jeg at vannet kom inn mellom aktre skott i ankerbrønnen og dekket.  Når båten gikk i høy sjø ble vannet i ankerbrønnen kastet opp og traff undersida av dekket, og kom inn i båten over skottet.  Det manglet skikkelig tetting mot dekk.  Det ble lagt på silicon, så nå er alt i orden.

Sommeren 09 oppdaget jeg at det fortsatt kom fukt inn helt foran i forpiggen. Jeg lot det bunnen i akerbrønnen stå under litt vann, og det kom noen få dråper inn. Det betyr at lekkasjen er mest sansynelig i dreneringen av ankerbrønnen på styrbord side. Før sesongstart i 2010 tok jeg en vinkelsliper og slipte meg gjennom ankerbrønnkassen, slik at jeg kom inn til skroget rundt dreneringshullet. Deretter støpte jeg rundt hullet til skroget og ankerbrønnkassen. Siden har det vært tett.

For hver sjø vi fikk over båten, fikk vi også noen liter vann inn rundt pleksiglass-luka over bordet i salongen.  Dreneringen hadde ikke stor nok kapasitet til å ta unna vannet.  Siden har vi tapet en plasfolie over denne luka før vi har seilt ut på havet.  Dette har fungert meget bra.

Feiret en venns 50-årsdag om bord.  Det var fullt med folk ombord.  Jeg oppdaget plutselig av det var vann over dørken.  Det viste seg at tettingen rundt rorakslingen ikke var bra nok.  Når det ble skikkelig vanntrykk holdt den ikke tett.   Problemet ble løst ved at tettingen ble erstattet med en grov slange.   Slangen er festet til skroget der rorakslingen kommer inn, og festet til dekket med slangeklemme rundt rorakselforingen.  Denne løsningen holder tett. Våren 09 monterte jeg ny Raymarine SPX10 med linjær motor. Den er festet til en arm, som er montert på rorakslingen, slik at jeg måtte fjerne slangen fra der armen er montert og opp. Slangen er derfor nå mye kortere, men fortsatt så kommer det ikke vann inn i båten via rorakslingen.

Det kommer inn vann langs masta, når det regner. Skiftet for en del år siden mansjett, uten at det hjalp. Tok ned masta høsten 2007 for å finne lekkasjen. Da ser jeg at det er to dreneringshull på masta. De skal egentlig være over der mansjetten sitter, men de er under, slik at vannet kommer inn i båten. (Masta er tett innvendig under disse hullene.) Jeg jobber med dette problemet og håper å finne en god løsning før utsett i vår. (2008) Båten er sjøsatt og det viser seg at det fortsatt er to små lekkasjer ved matekragen. Jeg tror lekkasjen er mellom mastekragen og dekk. Tok ikke av mastekragen, da masta var nede, da jeg tidligere hadde festet dem men sikaflex imellom dekk og mastekragen, så det mente jeg var tett.

Hadde en liten lekkasje rundt propellakselhylsa. Les om tetting av den under eget avsnitt. Jeg vet at flere Omega-eiere har meislet ut propellakselhylsa og støpt den inn på nytt.  Det er gjort med blandet resultat.  Les om denne reparsjonen under neste avsnitt.

Tetting av lekkasje rundt propellhylse.

På mange båter, også Omega, oppstår det lekkasje mellom propellakselhylse og skrog.  Dette skyldes at hylsen er støpt fast med polyester.  Polyester kleber til metall, men limer ikke til metall.  Når det oppstår vibrasjoner i propellaksling overføres dette til hylsa og polyesteren vil etter hvert slippe metallet.  Hylsa vil begynne å bevege litt på seg og hullet blir større og vannet trenger seg inn mellom hylsa og skroget.

Om jeg dro sideveis i propellen, når båten stod på land, fikk jeg presset ut vann mellom bakkant av hylsa og skroget.
Det jeg gjorde var følgende: Båten fikk stå på land og tørke godt ut gjennom vinteren.  Jeg boret fire 5mm hull inn mot hylsa, to fra hver side.  Jeg boret meget forsiktig, slik at jeg kunne stoppe, så snart jeg fikk metallspon på boret. (Det er viktig at en ikke borer gjennom hylsa.)  Deretter skrudde jeg inn 6mm smørenipler med grove gjenger, uten og gjenge opp hullet først.

 
Gjennom hullene til vannsmøring av aksellageret tømte jeg inn matolje før jeg begynte arbeidet.  Dette for å hindre at akslingen ble limt fast til lageret, om jeg skulle være så uheldig at det ble presset epoxy gjennom hullene og inn i hylsa.  Epoxy vil ikke feste til overflater som er fet av olje. 

Jeg fylte en fettpresse med tyntflytende epoxy og presset inn i hullene.  I de fremste hullene fikk jeg ikke presset inn så mye at det kom ut mellom hylsa og skroget inne i båten.  I de bakre hullene fikk jeg presset inn så mye at det kom ut mellom bakkant av hylsa og skroget. 

Gelcoaten sprakk der det røde krysset er på tegningen, og ut kom det epoxy.  Det var tydelig at det måtte ha vært en støpefeil (hulrom) som nå ble fylt med epoxy.

Etter jeg var ferdig dryppet det epoxy i akterkant av innfestningen av hylsa.  Derfor presset jeg inn litt mer før det herdet helt, for å være sikker på at det var epoxy rundt hele hylsa.  Når epoxyen begynte å herde skrudde jeg ut smøreniplene og fylte hullene med epoxy.  Jeg varmet opp område med en kraftig 500 watt halogen arbeidslampe.  Den stod og varmet inntil epoxyen var gjennomherdet.
Siden dette ble gjort i 2004, har det vært helt tørt i den lille forsenkningen i skroget under der propellhylsa kommer inn i båten.
Smøreniplene og fettpressen kjøpte jeg på Biltema.  Fettpressen var bare å kaste etter bruk.

Denne metoden har, etter min anbefaling, vært benyttet med hell, for å feste et løst støttelager for propellaksling på en annen båttype.  De båter som har frittstående støttelager for propellaksling sliter med at dette l løsner og en kan se en liten bevegelse i lagerfeste om en setter press på det sideveies.  En kan da boret et hull på innsiden av skroget mot festet, sett inn nippel og presse inn epoxy inntil det kommet ut på utsiden rundt festet.

Har du spørsmål om dette arbeidet så ta kontakt.

Forsterkninger

På anbefaling fra Omega-klubben ble skroget forsterket i området rundt mastefoten.   All topcoat ble slipt vekk.  Deretter ble det støpt inn et ekstra spant, samt at hele området ble forsterket med mange lag glassfiber.  Mastefestet ble løftet ca 25 mm ved at det ble lagt ei plate under.  Dette for å få litt større avstand mellom tetningsmansjett på masta og dekket.  Det ble også sørget for at det vannet som brukte å stå dette området ble drenert ned i kjølsvinet.

Etter å ha vært ut i meget dårlig vær i Nordsjøen oppdaget jeg at det var oppstått sprekk i nedre hjørne på styrbords side av lukeåpningen under køya i forpiggen. (Det hadde blåst vestlig sterk kuling hele dagen. Vi gikk ut fra Florø med kurs for Shetland, da vinden skulle spakne til kvelden. Vi gikk ut for tidlig. Vi stampet i mot i kjempestor sjø for 12 timer for motor. Da hadde vinden spaknet noe og dreid nordlig slik at vi fikk heist seil. Jeg må si at vi fikk skikkelig juling.) Det viste seg at spantet, som går på innsida av dette skottet var brukket.   Det ble reparert og forsterket. På samme tur oppstod det sprekk mellom skrog og ankerbrønn, slik en del vann kom inn gjennom sprekken.

Toalettetveggen, som døra sitter på, er forsterket i festet til skroget.  Denne var tidligere festet med noen få selvgjengende skruer til skroget. 

Jeg har festet sideveggene rundt motoren med gjennomgående bolter i nedre kant.  De var festet med selvgjengende skruer.  I overkant er det ikke mulig å bruke gjennomgående bolter, så der har jeg skiftet ut de selvgjengende skruer, med skruer av større dimensjon.  Dette hadde sikkert ikke vært nødvendig om båten kun hadde vært seilt i beskyttet farvann.

Lukegarasjen ga etter når jeg trådde på den. Jeg er 100 kg + redningsflåten på 26, så det ble kanskje litt stor belastning. Jeg tok av lukegarasjen og støpte et par lag ekstra med glassfibermatter og polyester, så nå vil den nok tåle vakta av meg og flåten. Lukegarasjen var ikke behandlet med topcoat på undersiden, slik jeg fikk gjort det med det samme. (juni 2009)

Rigg

Vi deltok i en regatta hvor bl.a. en annen Omega 36 deltok.  Vi kom i prat og de kunne fortelle at de hadde mistet riggen året før.  Dette skyldes dårlig sveis i vantinnfestningen.  Dette burde også jeg snarest kontrollere.  Jeg ville seile ferdig regattaen før jeg kontrollerte.  Etter siste seilas skrudde jeg ned treplata på undersida av dekket, og kunne se tydelig sprekk i sveisen på vantinnfestet.  Jeg slakket alle strekkfisker og staget sideveis opp ved hjelp av fallene.  Fikk demontert det som var skadet og fikk foretatt nødvendige forbedringer.  Det er blitt valgt litt forskjellige løsninger for dette problemet.  For egen del fikk jeg laget ny plate for montering på undersida på dekket, men i stedet for å sveise den til roden, ble de skrudd sammen.  Jeg valgt å gjøre det på denne måte, da det ikke ga så stiv forbindelse som sveis ville gi, med fare for tretthetsbrudd.

Jeg har skiftet begge toppvant og toppvantinnfestninger.  Dette fordi det hadde oppstått sprekker i overkant av hullet de gamle toppvant satt i.  Dette skyldtes at wiren dannet vinkel mot terminalen, slik at det oppstod press utover i øvre del av vantinnfestet. Se fig.

Motor - Dieselpumpe og system

Ute i Nordsjøen stoppet motoren.  En motorkyndig ombord mente at symptomene tydet på lekkasje i fødepumpen (jf. turberetning fra Irlandstur).  Pumpen ble åpnet og det viste seg at to O-ringer var ødelagt.  Vi reparerte midlertidig i 1996 ved å lage to pakninger av slangen som følger oljelenspumpa.  Skar av to jamtykke skiver som ble brukt.  Ny pumpe koster ca kr 1.200 da, og deler er ikke  å få kjøpt.   Velger derfor å bruke båten med den "midlertidige" reparasjonen.   (En seilervenn med samme type båtmotor har også hatt samme feilen, så det tyder på svakhet i matepumpa.) For å oppdage om ventilene ikke holder tett, så ta ut lufteskruen på toppen av dieselfilteret. Pump opp diesel, slik det står i toppen av hullet. Om dieselnivået synker raskt er det tegn på at ventilen ikke holder tett.

Vi fikk lekkasje på dieseltanken ute på Nordsjøen.  Vi fikk tappet diesel over på kanner før alt rant ut i kjølsvinet.  Senere lot vi en 20 liters plastkanne, surret fast i skipperens akterluger, fungere som dieseltank.  Senere fikk vi demontert tanken og sveiset en sprekk i en sveis.

På mine siste tre seilbåter har jeg gjort en modifikasjon av dieselsystemet, også på Omegaen.  Jeg har erstattet lufteskruen på dieselfilteret med en slangetilkopling.  I røret på slangetilkoplingen har jeg loddet fast en forgasserdyse (med et lite hull).  Videre har jeg koplet til en slange (med gul tape rundt), som går tilbake til tanken fra den tilkoplingen.  Dette virker slik at det hele tiden strømmer litt diesel tilbake til tanken, men det betyr ikke noe da matepumpa har langt større kapasitet enn hva motoren trenger.  Om det kommer luft i dieselsystemet, ved at båten krenger ekstra pga. stor sjø eller lignende, så blir lufta som kommer inn ført tilbake til tanken.  Denne modifikasjonen gjorde jeg etter jeg fikk luft i systemet i en kritisk fase av en innseiling til havn.  Dette ønsket jeg ikke å oppleve flere ganger.   Siden har ikke motoren stoppet pga av luft i systemet.  Selv om jeg har gjort dette, forsøker jeg å holde tanken så full som mulig til enhver tid.

Dieselfylling i sjøen. Fylling av reservekanner på tanken ute på havet har vært et problem. Ved dårlig vær er det mulighet for sjø på dekk og det lett kan komme sjøvann i tanken. I tillegg kan det bli dieselsø,l som gjør dekket farlig glatt. Om sider har jeg fått en elektrisk dieselpumpe som er montert under køya i den ene akterkabinen. Det er tilkoplet returslangen fra dieselsystemet med et T-stykke. Derfra går det en slange bak i stuverommet. På den er det montert en stengekaran, samt en myk slange med et stålrør, for å stikke ned i reservekannene i rommet. Deretter åpne krana og slå på pumpebryteren, som også er montert i rommet. Dermed fylles dieseltanken uten en dråpe dieselsøl, og uten risko for å falle overbord mm.

Sjøvannspumpe. Har skiftet impeller på pumpen bare to ganger siden 1987. Begge gangene var den gamle impeller helt ok, men den første ble skiftet etter 16 år, den andre sitter i ennå. Jeg fikk lekkasje på zimmerringene til vannpumpa under ferituren i 2011. Det var ikke problem at det var en lekkasje, da pumpa gir mer enn nok vann til kjøling. Etter jeg tok på land båten høsten i 2011 ble zimmerringene i pumpa skiftet.

Gearboks

Jeg fikk problemer med å få båten til å gå framover. Jeg måtte prøve flere ganger før den ville gå. Jeg nevnte det for noen eksperter i havna. De mente at bronsjekonen (clutchen) i gearboksen var blitt slitt, slik at den sluret når jeg satt den i gear framover. Jeg gjorde avtale om overhaling av gearboksen. Ut med motor og gearboks. Skiftet samtidig zimmerring i akterkant av motoren. Fikk gearboksen tilbake uten noe var gjort med den, da den var som ny, det var ikke slitasje i den.

Ved sjøsetting ville båten fortsatt ikke gå framover! Tidligere var jeg gjort oppmerksom på at feil justering av gearhendel kunne forårsake dette problemet. Dette var sjekket ved at jeg tok løs bolten som forbandt gearwire til armen på gearboksen. Satte armen i nøytral og gearhandel i nøytral og da gled bolten rett inn i hullet på armen. Det jeg nå gjorde var å sette båten i gear akterover og så sjekket dødgangen på armen, om det var mulig å bevege armen på gearboksen lengre. Det gikk ikke, det var ingen dødgang. Deretter gjorde jeg det samme framover, men da kunne jeg bevege armen på gearboksen videre med å presse på den, den hadde stor dødgang. Jeg justerte derfor gearwiren slik at armen hadde like mye dødgang både framover og bakover. Etter denne justering var det ikke lengre problemer.

Bord i cockpit

Jeg har laget et bord i cockpit på 104 x 60 cm. Det er montert med Lagun bordfeste. Festet er ikke montert midt under bordet, slik at vi kan ha bordet i minst tre stillinger etter hvordan vi dreier det, fram i cockpit, bak i cockpit og på tvers slik det hviler på cockpitkarmen. I siste stilling er det stødigst, og mest ut av veien. Om alle viser hensyn, så er det ingen problemer med å sitte rundt bordet og spise. Jeg har vurdert støttebein, men det kommer i konflikt med de som sitter rundt bordet.

Teak i cockpit

Det viste seg etter kort tid at den teaken som fabrikken hadde montert ikke holdt mål.   Det var i hovedsak tynn teakfiner limt fast til en tykkere finerplate.  Limet som holder dette sammen går i oppløsning etter en tid.  Jeg har revet ut det som var dårlig og lagt inn staver i heltre med teak på benker og badeplattform, som ble skrudd fast.  Brukte sikaflex til natemasse.  Ser ut for å være en god løsning.

Hanskerom i cockpit

Hanskerommene i cockpit har blitt sprø og sprekker i stykker. Nye er ikke lengre å få kjøpt, slik at jeg måtte støpe nye i glassfiber og polyester. Ny hanskerom med innbygde høyttalere ble montert våren 2008. Tidligere var det en teaklist, som hindret ting å skli ut av rommene. Den var meget utsatt, da den ofte ble tråkket i stykker når en skulle på dekk i full fart. Jeg brukte derfor seilspiler, som tåler å bli tråkket på.

.

Motorinstrumentpanel i cockpit

Dette panelet står meget utsatt til i akterkant av cockpiten.  Sjø som slår over båten under kryss har lett for å treffe instrumentpanelet.  Jeg hengslet en plexiglassplate foran instrumentpanelt, så nå er det problemet eliminert.

Instrumentpanel

Vind-, dypde- og fartsinstrument av type Silva, samt kompass har vært montert på skottet mot cockpit. Dette er en upraktisk montering, da det ofte sitter noen og dekker disse, slik at rormannen ikke får se de. De begynte å bli dårlige, så jeg bestemte meg for å skifte til Raymarine. Jeg ønsker at alle instrumenter komunisere med hverandre og da er Raymarine et godt valg. I den forbindelse måtte jeg lage et nytt instrumentpanel, som er bedre synlig for rormannen. Jeg laget det slik at det kunne monteres til en forhøyning på lukegarasjen. Ble meget glad for at jeg fikk plass til det under den eksisterende sprayhood. Var redd for at den måtte syes om. Instrumentet nr to fra høyere er et voltmeter. Dette gjør at jeg kan ha kontroll med batterispenningen under seiling, når jeg ikke har lading, slik at jeg kan starte motoren for lading om spenningen blir for lav.

Cocpitkalesje

For å være litt bedre beskyttet i dårlig vær har jeg montert en enkel cockpitkalesje. Den er feste med en bøyle. Når den ikke er i bruk kan bøylen slås fram slik at den blir liggende over akterkant av sprayhooden. Den har en bakvegg som kan lukkes. Kalesjen kan brukes også når vi seiler med storseil. Den har god plass til fire personer.

Septiktank

Det viste seg at tanken ofte gikk tett.  Årsaken var åpningen mellom røret som kom fra toalettet og toppen i tanken var for liten.  Om det kom en klump med papir fra toalettet ble det ofte sittende fast mellom tanktaket og røret.  Det ble løst ved at jeg laget et hull i sideveggen på tanken, stort nok til å få inn et baugfilblad.   Saget deretter av et par cm av røret inne i tanken.  Siden har jeg ikke hatt problem med at tanken har gått tett.

Lensepumpa fra tanken ble lekk.  Problemet skapte septiklukt på badet.   (Lekkasjen var minimal.)  Har ikke fått tak i deler.  Byttet derfor denne med lenspumpa for kjølsvinet, da den var samme type.  En mindre lekkasje på denne er ikke noe problem.

Jeg har senere skiftet ut til elektrisk pumpe på toalettet. I den forbindelse skiftet jeg slanger og koplet fra seprtiktanken. Den er for tiden ikke i bruk. Lufterøret på toppen av tanken er ødelagt av korrosjon.

Lading

Båten er utstyrt med et skillerele mellom forbruk- og startbatteri.  (Dette i stedet for flere batteribrytere, som må slås inn for å få lading til riktig batteri.)   Dette virker slik at det ene batteriet koples fra når total ladestrøm synker under 3 Amp. Det vil ikke koples inn igjen før motoren stoppes og startes på nytt. Problemet var at det var forbruksbatteriet som ble koplet ut.  Dette ble oppdaget etter et døgn for motor, og vi hadde ikke strøm igjen på forbruksbatteriet til lys i lanternene.  Dette ble omkoplet slik at startbatteriet koples nå ut.

Sommeren 09 endrert jeg på ladesystemet ombord. Jeg monterte en Sterling PDAR ekstern laderegulator på dynamoen. (Det er montert opp/ned på bildet.) Den sitter parallet med den gamle regulatoren i dynamoen. Den sørger for riktig ladesspenning på 14,4 V. I tillegg overvåker den total ladestrøm, temperatur på dynamo og batteri, samt spenningsfall på pluss og minuskretsen. Den indikerer feil ved lysdioder. Ved feil slutter den å regulere, slik at den originale regulatoren innbygd i dynamoen må da gjøre jobben, men dessverre da med lavere ladespenning.

(Jeg hadde tidligere koplet en diode mellom regulatoren på dynamoen og batteriet.  Dette gir et spenningsfall til regulatoren på ca 0.6 volt.  Regulatoren tror at batteriet har for lav spenning og øker spenningen, slik at jeg inn på batteriet får ca 14,2 V i ladespenning.  I tillegg hadde jeg koplet ennå en diode i mellom.  Den kan jeg legge ut og inn ved hjelp av en bryter.  Om vi må starte motor for å lade batterier legger jeg inn denne bryteren.  Den øker ladespenningen til ca 14,8 V og gir en tilnærmet hurtiglading.  (Bør ikke brukes over lang tid.))

Har nå (2008) montert CTEK M300 lader. Det er to ladere, en stor 25 A for forbruksbatteri og en liten lader for startbatteriet. (Hadde montert landstøm med en GUEST lader for 2 batteribanker. Den havarert i løpet av 2007.)

Batteri

Jeg har ett startbatteri på 65 Ah (2007). Til forbruk to Sønnak Exide Nautilus 115 Ah (2009). Har måtte utvidet forbrukskapasiteten pga av mye nytt elektronisk utstyr ombord. Må kanskje ha ennå et forbruksbatteri.

Rorfeste

Jeg tok løst roret for å skifte nylonforingene på rorakslingen.  Ble da meget forbauset over å finne flere skruer som var korrudert nesten helt av.  De var skrudd inn i beslaget.  Beslaget så ikke ut for å ha vært utsatt for korrusjon.  Jeg skiftet skruer med noen som var lengre, og satte på mutter på utsiden av beslaget for sikkerehets skyld. (Les også pkt. om Lekkasjer.)

Sjøkøyer

Det er ikke mulig å ligge i forpiggen i motsjø på havet.  I stedet bruker vi benkene i salongen.  På babord side setter vi ei finerplate mellom madrassen og salongbordet.  Dette gir en passe trang køye, som fungerer utmerket på havet. På styrbod side har vi montert en seilduk som knyttes fast til benkeplata under madrassen.  Duken strammes og festes til håndrekka over køya.  Dette hindrer at en faller ut ved krengning. En kan med fordel også bruke en finerplate på styrbord side, i stedet for seilduk. En må da ha bordet oppslått, og det hindrer ferdsel til forpiggen, men på havet har man ikke så mye å gjøre helt framme i båten.

Vanntank

Den måtte festes bedre etter en par turer over Nordsjøen. Jeg forsterket opp festene og brukte byggskum mellom skrog og tank for å få den festet skikkelig. Det har holdt bra siden.

Varme

Det var montert en WAllas 3200 i båten da jeg kjøpte den. Jeg var ikke helt fornøyd med effekten. Var det kaldt, 5 varmegrader eller lavere, så var det vanskelig å holde temperaturen høy nok inne i båten. Løsningen ble å skifte varmeapparatet ut med en Eberspacher D4 Airtronic. (2005) Det er totalt 5 utblåsningsventiler fra denne.

For å utnytte varme fra motoren, monterte jeg inn et varmeregister med vifte under klesskapet i forpiggen på SB-side. Kjølevannslangen som går fra motoren via vannberederen ble koplet til varmeregisteret. Det er to utblåsningsventiler fra dette, en i forpigg og en helt framme i salongen. Lufta sugen inn gjennom de rektangulære ristene. Bryter for av/på øverst til venstre i bildet. Dette funker meget godt. For at viften kan gå må motoren lade, da det er koplet i avhengighet. Dette for å unngå å glemme at vifta går, når motoren stoppes.

Annet

Jeg har lagt opp kaldt og varmt vann bak til det ene stuverommet, slik at jeg kan stå på badeplattforma eller i cockpiten og dusje. Varmvannsberederen er skiftet ut med en som også har elektrisk varmekolbe, slik at vi har varmt vann når vi ligger til kai med landstrøm.

Jeg har montert Isotherm ASU kjølekompressor for is/kjøleboksen. Er meget fornøyd med denne løsning. (2007)

Ny VHF med DSC er blitt montert (2008) i stedet for den gamle Høcom Famita. Ray101E VHF bærbar (2010). AIS type CSB200
klasse B er montert (2007). Redningsflåte 6-mann har vært ombord siden jeg kjøpte båten. Har skiftet ut den første flåten med en fra Viking. (1994)

Jeg fikk sydd ny sprayhood (Alf Hansen). Jeg leverte inn den gamle for å få sydd en maken. Fikk desverre en annen modell, som jeg ikke liker så godt som den gamle. I tillegg fikk jeg sydd en cockpitkalesje. Den går bak til storseilskjøtskinnen, slik den kan være oppe mens vi seiler. (2006-2007)

Elektrisk lensepumpe er montert. Inverter fra 12V til 220V, med 300W effekt er også montert.

Nødpeilesender av typen GME MT 403 EPIRB er en del av utstyret. Nasa Clipper Navtes (2010).

Landstrøm med jordfeilbryter er montert. Dette sammen med elektronisk ladere for batteribanker. Det ble valgt CTEK 300m som ladere. Dvs en stor for forbruksbatteri og en liten lader for startbatteri. Byttet ut (2009) forbruksbatteriene med 2 stk med 115 Ah hver. Det betyr at forbruksbatteriene har dobbel kapasitet i forhold til standard.

Raymarin radar med GPS og plotter E80 ble montert våren 2008. I tillegg ble de gamle Silva instrumentene fjernet. Jeg bygde instrumentkonsoll over nedgangsluka og monterte Raymarine Tri-data med lupe for vindinstrumentet. Våren 2009 ble det kjøpt inn ny autopilot Raymarine SPX-10 med ST70 kontrollenhet. Jeg har rorkult men velger å monterer autopiloten under dekk, da det er mer praktisk. Alle Omega 36 er forberedt for rattstyring, slik at det er tatt ut kilspor i rorakslingen. Jeg må derfor få laget en arm til akslingen som autopiloten festes til. Min gamle Autohelm 2000, som har tjent meg i 19 år! blir overtatt av en annen båt i havna. Det ble også montert Raymarine Smart-controll trådløs fjernstyring, samt Raymarine LifeTag med 4 armbånd for økt sikkerhet, spesielt på havet. Det gir automatisk varsling ved MOB, samt at plotteren markerer posisjonen.

Døra til motorrommet var hengslet i framkant. Det var meget upraktisk, slik at jeg snudde døra og henglset den i bakkant i stedet.

(Skulle det være noen som er interessert i hvordan jeg i detalj har løst de forskjellige problem, så ta kontakt så kan du få en nærmere beskrivelse.)

Tilbake